(Do you have any musicfiles of Karl L. King´s marches, please email me!) Karl L. King - Sirkusdirigenten og marsjkongen - Karl Lawrence Kings fremragende karriere som bandmaster, fruktbar komponist og musiker gjorde ham til en legende i sin egen tid. Alle har hørt "Barnum and Bailey´s Favorite" som, sammen med de 187 andre marsjene han komponerte, sikret ham status verden over som "marsjkonge" sammen med John Philip Sousa og Henry Fillmore. [Komplett liste over Karl L. Kings marsjer]

Karl Lawrence King (1891 - 1971)

Sirkusårene

Karl Lawrence King ble født i landsbyen Paintersville i Ohio USA 21. februar 1891, og vokste opp i Zenia, Cleveland og Canton. Hans formelle utdanning stoppet etter endt åttende klasse. Deretter begynte han som læregutt i trykkerifaget. Det lokale korpset vekket hans kjærlighet og talent for musikk, så han lærte seg å spille kornett og baryton i korpset uten noen spesiell instruksjon. Han begynte å komponere om natten mens han jobbet i trykkeriet om dagen. Hans første profesjonelle spillejobb var med "Thayer Military Band of Canton" og "Neddermeyer Concert Band of Columbus". I en alder av 19 år ble Karl med "Robinson´s Famous Circus" som barytonist. Han ble med i en tid hvor sirkusene hadde stort behov for spesialskrevet musikk da standardmusikken ikke alltid passet inn i sirkusnumrene. Karl King var en mester i å skrive musikk som passet rytmen i numrene. Det var i 1913 at han skrev "Barnum and Bailey´s Favorite", som senere ble en av verdens mest populære marsjer. Den ble raskt antatt som sirkusets kjenningsmelodi.
Han ble raskt forfremmet til ledende posisjoner i noen av de mest berømte sirkusorkesterne i landet. I 1914 ble han utnevnt til bandmaster for "Sells-Floto and Buffalo Bill Combined Shows", en stilling han hadde til 1916. Deretter fikk han samme stilling hos "Barnum and Bailey", før han i 1919 ble dirigent for "The Grand Army Band of Canton".

Han har bidratt med flere sirkusmarsjer enn noen annen komponist. Valser og sirkusgalopper var hans spesialitet. Karl Kings talent for komposisjon var synlig i ung alder, og han hadde flere komposisjoner utgitt allerede i tenårene. Totalt utga King 188 marsjer. I tillegg til dette imponerende arbeidet komponerte han også valser, overtyrer, intermezzi, serenader, sørgesanger, ragtime og galopper, som også utgjør 100 musikkstykker.
King var også en av de første til å skrive musikk spesielt tiltenkt det økende antall skolekorps i Amerika. Som et resultat av dette ble han etter hvert svært etterspurt som gjestedirigent og dommer i konkurranser.
Da han til slutt la ned pennen etter 50 år, hadde han utgitt nær 300 komposisjoner - og da hadde han ikke telt med det han har gitt bort eller ikke hatt bryet med å utgi. Mange av komposisjonene ble skrevet i telt til lyset av en lommelykt eller parafinlampe. Han var på sitt beste da man trengte musikk på kort varsel.


Dirigent i Fort Dodge
Karl King ga opp sirkuslivet og kom til Fort Dodge i 1920 som et resultat av en annonse i et landsdekkende musikkblad. Der ble han tilbudt stillingen som dirigent for "Fort Dodge Municipal Band", en jobb han skulle komme til å ha i mer enn 50 år. I Fort Dodge stiftet han familie, startet sitt suksessrike noteforlag, komponerte musikk og ledet det kommunale korpset. I over 40 år var han og korpset å se på både statlige og regionale markeder, rodeoer, utstillinger og lokale konserter. Korpsets offisielle navn var "Fort Dodge Municipal Band", men allerede kort tid etter Kings overtakelse av korpset ble det mer kjent som ganske enkelt "King´s Band".
Etter hans død i 1971 ble navnet formelt endret til "The Karl L. King Municipal Band of Fort Dodge".

King hadde en betraktelig innflytelse på korpset. De eldre medlemmene likte ham og respekterte ham som dirigent, og var stolte av hans nasjonale rykte. Han jobbet raskt mot sine mål, gjennom en stil og et repertoar som behaget både korpsmedlemmene og publikum. Han var en krevende, men tålmodig leder som forventet det aller beste fra hver enkelt musikant.

Yngre korpsmedlemmer, som vanlig "high school"-musikanter, så på ham med en kombinasjon av beundring, respekt og ærefrykt, foruten litt redsel for ikke å tilfredstille hans krav. Hans innflytelse på disse unge musikantene hadde en stor betydning for livene deres. Mange av dem ble senere fremragende musikere, musikklærere og dirigenter. Reginald Schive, senere dirigent for samme korps, er et eksempel. Ingen som spilte under Karl Kings taktstokk vil noen gang glemme opplevelsen og stoltheten over en gang å ha båret uniformen til "King´s Band".


Samfunnsengasjert
Karl King ble en elsket og respektert borger og en dominerende personlighet i sin nye hjemby. Hans vennskap ble verdsatt av alle som kjente ham, og hans råd og meninger var ettertraktet og respektert. Han hadde en rolig, men kraftig innflytelse på samfunnsledere, lokalpolitikere, lokalavisen og radioen. Han jobbet alltid for å bedre samfunnet med samme stolthet, flid og omtanke som han utstrålte mens han dirigerte korpset.
Gjennom sitt samfunnsengasjement spilte han en viktig rolle for innføringen av "Iowa Band Law", en lovgivning som gir de kommunale myndighetene rett til å kreve inn en liten skatteavgift fra borgerne for å støtte det kommunale korpset.

King var en kjent figur i gaten. Hver morgen kunne man se ham i frisørsalongen hvor han koste seg i stolen mens han fikk sin daglige morgenbarbering. Vanligvis hadde han kaffepause i restauranten på hjørnet hvor han også traff byens viktige forretningsmenn. Hans daglige spasertur til postkontoret (halvannnet kvartal) tok en vesentlig del av dagen hans. Alle han møtte stoppet opp for å hilse på, søke råd eller kommentere hans siste konsert. Karl hadde tid til alle, også de som var nedfor og trengte en utstrakt hånd. Hans tur til "Fort Dodge Messenger" (lokalavisa) to ganger i uken med programmet for konsertene på søndag og torsdag kveld, inkluderte alltid et besøk hos redaksjonen, en vits med hans gode venn redaktøren, og et ord med reporteren han leverte programmet til. Ofte spaserte han også innom avistrykkeriet hvor en av hans yngre korpsmusikanter byttet og renset typer. Karl tenkte tilbake på sin egen ungdom som trykkersvenn, og ble som regel lenge nok til å få trykksverte på både fingrene og skjorten. Karl King ble en favoritt blant både avisene og radioen. Han hadde alltid intelligente meninger, var saklig, til tider vittig og verdt å sitere. Turene hans, gjesteopptredner og utmerkelser var alltid viktige nyhetssaker. I 1956 da han barberte vekk barten han hadde hatt siden 1919, fulgte lokalavisen trofast opp under overskriften "Fort Dodge mistet nok et berømt landemerke".

Høyt dekorert
King tilhørte "The First Congregational Church", "The Masonic Lodge", "Commandery Schrine", "High Twelve Service Club", "Rotary Club", "Elk´s Club" og var æresmedlem i "The Chamber of Commerce".
Han var med på å stifte både "Iowa Bandmasters Association" og "American Bandmasters Association" og var en tid president i disse forbundene. Han var æresdoktor i musikk ved Philips University i Enid, Oklahoma.
I 1962 mottok han den gjeveste pris en korpsdirigent kan få fra "The Academy of Wind and Percussion Arts", "The Society of European Stage Actors and Composers" ga ham en pris i 1966, "The Kappa Kappa Psi National Honorary Band Fraternity Distinguished Service Award" fikk han i 1967 og i 1971 "The Edwin Franco Goldman Award" (han var første ikke-skolekorpsdirigent som fikk denne ærefulle prisen).
I 1975 mottok Karl Kings etterlatte "Iowa Award", som er den høyeste utmerkelse delstaten kan gi en person. Utmerkelsen ble utdelt av guvernør Robert Ray til Karls kone Ruth King ved en seremoni under "All-State music Festival" i Ames.
I 1980 plasserte "National Band Association" ham i "The Hall of Fame of Distinguished Band Conductors".

Karl Kings aller største hyllester kom fra hans egen by og stat. Skiltene langs de største motorveiene som leder inn mot Fort Dodge hadde følgende påskrift: "Velkommen til Fort Dodge, Karl L. Kings hjemby". I 1951 æret 250 av hans venner fra Fort Dodge, delstaten og landet forøvrig ham med en æresmiddag i Des Moins, med selveste guvernøren av Iowa William Beardsley tilstede. Den største av de mange gavene var en splitter ny bil av merket Buick Roadmaster.
Karl fikk også tittelen "Elk of the Year" av den lokale Elk´s losjen, og han mottok "Lion´s Club Community Service Award".

I 1962 var King og korpset hans pliktoppfyllende tilstede ved åpningen av en ny to millioner dollars bru over Des Moines elven. Da avdukingen skjedde så man at den bar navnet til Karl L. King, en godt bevart hemmelighet til akkurat det øyeblikket.

I 1966 uttalte King: "Jeg har sunget min sang. Det var en ganske enkel en, ikke for innviklet, jeg er fornøyd med den. I de siste årene... har jeg sluppet opp for melodier. Når jeg har sluppet opp for melodier tror jeg det er på tide å gi seg, og jeg vil anbefale det som et tips til alle andre komponister."

At så mye av hans musikk fortsatt blir spilt rundt om i verden vitner om hans store talent.
Da han døde 80 år gammel den 31. mars 1971 var Karl L. King en av de mest elskede og respekterte skikkelser i amerikansk musikkliv.

Karl L. King i aksjon med "Fort Dodge Municipal Band" under et marked i delstaten Iowa i 1958.